Viltvoksende stemor (viola tricolor)

Viltvoksende stemor er en svært vanlig viltvoksende plante i Norge, og jeg har hørt mange navn på denne planten: «Stemorsblomst» og «natt og dag» er de vanligste. Andre navn er: «sol og måne, natt og dag» eller bare «sol og måne, «St.Peters urt», «trefoldighetsurt» og «mai-katt». stemor

Navnet stemorsblomst henspeiler på de fem kronbladene der de øverste mørke blåfiolette bladene er stedøtrene, sidebladene i blomsten er de egne døtrene, litt lysere i fargen, og det nederste fargeløse bladet er stemoren.  Alle sitter rundt grøtfatet med smørøyet (det gule i midten av blomsten). Mest smør får stemoren, noe går til døtrene, mens stedøtrene får ingenting. Navnet «natt og dag» har sin naturlige forklaring i blomstens farger fra den lyse dagen nederst til den mørke natten øverst.  Planten er i dag et vanlig ugress som vokser i mager, gjerne sur jord. Den har 10-30 cm høye stengler med bredt lanseformet og rundtakkete blader. Blomstring fra mai til oktober.

stemor blå

Stemorsblomst kan hjelpe for blant annet kløende utslett, eksem,  melkeskurv,  sår og kviser.

Jeg bruker stemorsblomster i blant annet Fiolsåpe og Eksemkrem. Såpen er en super «kvisesåpe» som både rengjør og renser huden samtidig. Flott å bruke til ansiktsvask! Stemortinktur sammen med tea tree olje i såpen gjør at den har svært god effekt på uren hud og kviser. Kan med fordel brukes også av andre som forebyggende behandling av uren hud. Ved hudsykdommer hos spedbarn og småbarn kan man erstatte vannet som brukes i barnematen med stemorsblomst-te, samtidig som utslett eller eksem vaskes med uttrekket. Større barn og voksne anbefales en kur med urtete over flere uker mot hudproblemer som eksem og kviser.

 

 

 

Kilde: www.rolv.no  http://www.aaks.no/

 

Skrevet i Landlig Velvære, Nyheter, Nyttevekster | Merket med , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Snart matlaus trønder?

I underkant av 3 % av all landjord i Norge er dyrka mark. Og på disse små prosentene skal de absolutt bygge både boliger, industri og veier. -fordi det angivelige er billigere enn å bygge på fjellknatter og skrenter.

Her dyrkes det mat. Enn så lenge...

Her dyrkes det mat. Enn så lenge…

Det kan virke som om Stortinget begynner å våkne når det gjelder å ta ifra våre kommende generasjoner mulighetene for å dyrke sin egen mat. De signaliserer i alle fall at de vil bremse nedbygging av matjord i Norge. Regjeringen gikk ut og sa at de ikke skulle bygge ned mer enn 6000 dekar for året. Det tilsvarer 26 gjennomsnittlige gårdsbruk i Norge, – eller 1200 fotballbaner om du vil. Stortinget tok heldigvis ansvar og overprøvde Regjeringa ved å redusere dette tallet til 4000 dekar pr år.

I fylket Sør-Trøndelag har det visst gått sport i å bygge ned matjord. Trondheim kommune leder stort kappløpet om å bygge ned så mye som mulig på kortest mulig tid, men andre kommuner dilter etter.  Sentrum skal utvides. Folk vil bo sentrumsnært i utkantene, – sier kommuneadministrasjonen. 5 mål her, 2 mål der. En barnehage, nye boliger, omlegging av veier. Det blir fort noen mål utav dette.  År for år eter asfalt og betong seg innover våre barn, barnebarn og deres etterkommere sine matfat. Dersom kommunene i Sør-Trøndelag skal fortsette å bygge ned dyrka jord like raskt som de har gjort de siste 5 år, så betyr det at vårt fylke vil stå for halvparten av all nedbygging av matjord i Norge! Og verst går det ut over den beste kornjorda vår.

Nypløyd jord

Nypløyd jord

Stortinget har i sin stortingsmelding nr 9 (2011-2012) uttalt at Norge skal øke sin matproduksjon med 20% de neste 20 år. Sør-Trøndelag har hatt enda høyere ambisjoner: Fylkesmannen har sagt at Sør-Trøndelag skal øke matproduksjonen med hele 30% i samme periode. Da må jeg spørre: har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag orientert kommunene om dette? Ja, for det ser ikke ut til at kommunene har tenkt noe på HVOR  vi skal dyrke denne maten.

90% av all mat kommer fra jord, enten direkte eller indirekte. Hvis vi da bygger ned matjorda fortere enn vi rekker å pløye opp, hvordan skal vi da øke produksjonen?  Den beste matjorda er allerede tatt og de beste områdene er allerede oppdyrket. Det betyr at man må dyrke opp MER enn man bygger ned.Hvilke kommuner skal ta byrden? Ja, for noen må jo kompensere for at Trondheim og områdene rundt faser ut sin matproduksjon.

En del av økt matproduksjon kan man ta på effektivisering og intensivering av drift. Vi KAN dyrke litt mer per dekar hvis værgudene er med oss. Men en økning per dekar som skal kompensere for all denne nedbyggingen hvert år i tillegg til en økning i produksjonen på 1,5% per år? Det skal holde hardt! Det er rett og slett ikke mulig. Det tror jeg at den vanlige mann i gata også forstår.

På tide å ta grep? Tiden renner ut……

Trønderkorn - snart historie?

Trønderkorn – snart historie?

Skrevet i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Snart matlaus trønder?

Bygdekvinner – limet i samfunnet

I dag dumpet «Bygdekvinner» ned i postkassen  min! Hurra!

Bladet Bygdekvinner er medlemsbladet for Norges Bygdekvinnelag.

Bygdekvinner - limet i bygda

Bygdekvinner – limet i bygda

Jeg har i mange år nå vært medlem i det lokale bygdekvinnelaget, -også som styremedlem i det lokale laget. Jeg har fått innsikt i hva Norges Bygdekvinnelag står for, hvordan man jobber, hvilke mål og verdier man har og hvilke aktiviteter som skapes i og rundt de lokale bygdekvinnelag. Men det er først de seinere år etter ei stund som aktiv i andre organisasjoner og med en mye dypere innsikt i hvordan samfunnet fungerer at jeg virkelig har fått øynene opp for hvilke muligheter lokale bygdekvinnelaget kan gi både enkeltpersoner, familier, kultur, næringsliv og samfunnet for øvrig.

I lederen til nr2 – 2016 skriver leder Marna Ramsøy blant annet:  «…..  Vi skal være et attraktivt møtested for kvinner, og vi jobber på tvers av generasjoner og kulturer.» SÅ vakkert sagt! «På tvers av generasjoner og kulturer…» Ja, for det er akkurat det Bygdekvinnelaget gjør i praksis! Se bare på noe av det som står i dette nummeret av Bygdekvinner:

Plantefarging av garn

Plantefarging av garn

SONY DSC

Mattradisjon

Her er et glimt fra Børsa og Viggja lokallag som har høstet fra naturen og farget garn. Tur-kunnskapsformidlig-sosialt samvær, integrering av nye medlemmer og lære nytt håndverk alt i ett!

SONY DSC

Nyskapning av tradisjon – Håndverk og kulturarv tilpasset vår tids bruk

Utvidelse av horisonter

Utvidelse av horisonter

 

For å forstå seg selv og egen kultur bør man også kjenne andre. Årlige reiser i regi av Bygdekvinnelaget kan være en fin anledning til å få utvide sin egen horisont.

 

 

 

Ville vekster

Ville vekster

Utnyttelse av naturressurser er en av mine store fanesaker, så at Norges Bygdekvinnelag nå har viet 2016 og 2017 til fokus på Ville vekster, gleder mitt hjerte stort. Og allerede i dette nummeret har de en artikkel om hvor man kan finne kunnskap slik at man allerede nå kan forberede året med tanke på aktiviteter i forbindelse med vekstsesongen.

 

AKTUELLE SAKER

AKTUELLE SAKER

Norges Bygdekvinnelag jobber for å øke bevissthet og ha innflytelse som   forbrukerorganisasjon. De jobber for å sikre matglede og mattrygghet for alle.

De viser solidaritet kvinner imellom- på tvers av landegrenser og kulturer.

Bygdekvinnelaget skal være tydelige og synlige der beslutninger tas.

De er opptatt av at vi skal forvalte våre ressurser på en slik måte at kommende generasjoner skal gis de samme ,- om ikke bedre, muligheter som vi selv har hatt til å bringe kultur, arv og kunnskap videre.

Kort sagt: Norges Bygdekvinnelag er et attraktivt møtested for kvinner, og de jobber på tvers av generasjoner og kulturer. Så enkelt, -så vakkert og så viktig! De er virkelig limet i samfunnet vårt. Limet som binder fortid, nåtid og fremtid sammen!

Du kan melde deg inn her eller du kan sende en mail til meg på sissel@bergegard.no eller sms på tlf 98448725 med navnet ditt, så kan jeg ordne med innmelding for deg.

Skrevet i Bygdekvinner, Hobby og håndverk, Jordvern, Landbruk, Nyheter, Nyttevekster | Merket med , , , , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Bygdekvinner – limet i samfunnet

Duften av nypløyd jord

Pløying og kulturlandskapTeksten under skrev jeg en sein vårkveld i ekstase over vår og nytt dyrkningsår på gården.  Den var på trykk i Adresseavisen og Selbyggen i slutten av april, men kom til å tenke på det nå at den ikke er delt her på bloggen som har vært forsømt det siste året. Med håp om bedre vær og vekstforhold til kornet vårt, publiserer jeg den her nå:

Tanker fra en trønderbonde på sengekanten en sein, vakkert vårkveld:

Så er øyeblikket endelig her! Snøflekkene på åkrene forsvant for noen uker siden og nå har det tørket opp nok til at man kan utpå med traktor og plog. Bonden på Berge Gård i Selbu har byttet inn den gamle Kvernlandsplogen med en ny Kvernland ES85 Variomat med integrert pakker og på selve bursdagens sin skal den kjøres i gang under kyndig veiledning og ivrige hender fra Felleskjøpets avdeling på Stjørdal. Det skrues, vurderes, kjøres litt, vurderes igjen før det skrues enda mer. Gang på gang. Den siste finjusteringen er ofte det som skiller et godt resultat fra et frembragende resultat.

Igangkjøring av plog

SONY DSC

Den jevne duren fra motoren på Case IH Puma 170, lyden av nye plogskjær i kjent jord. Jorda vendes og beige halmstubber fra fjoråret viker plass for herlig, velduftende jord som velvillig snur sin beste side mot sola, forventningsfull og innbydende. Og duften! Duften av nypløyd jord om våren! Har du kjent duften av nypløyd åkerjord noen gang? En bonde vet hvordan det dufter. Det dufter håp, det dufter sol og fuglekvitter, det dufter en ny start, et nytt år, en ny avling, en ny utfordring. Du kan aldri vite hvordan resultatet blir, men du forsøker hvert år å gjøre alt som ligger i din makt for at du skal få et så godt resultat som overhode mulig. Det er litt Lotto, litt skjebne, litt klima, masse kunnskap og ikke minst – tid og omsorg for jorda, for kornet, for verdiene som ligger i det å produsere mat. Kunnskap, kultur, naturressurser, verdiskapning og beredskap, alt i ett. Alt i en eneste åker. Vi vet at vi har jorda bare til låns. Vi skal forvalte den i noen år for så å gi den videre til noen andre i en bedre tilstand enn det den var den gangen vi overtok den.

Duften av nypløyd jord

Duften av nypløyd jord – man blir så lykkelig at man rent kan gråte! Jeg tar opp en neve jord rett etter at plogen har passert og gnir jorda godt inn i hendene. Duften henger igjen i flere timer etterpå og jeg klarer ikke å la være å smile. Tenk – det ble vår i år også!

Sissel Berge

 

Skrevet i Dyr og natur, Gårdsdrift, Nyheter | Merket med , , , , , , , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Duften av nypløyd jord

Mikroplast i kosmetikk

«Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorie. Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukt kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig? Nye undersøkelser både i verdenshavene og i pol-isen viser at slike plastkorn nå er vidt spredt i miljøet, og at for eksempel dyreplankton og fisk får de i seg. Bekymringen er blant annet at dette kan gi skader på mennesker og dyr gjennom næringskjeden. » –Per-Erik Schulze, marinbiolog NaturvernforbundetNaturvernforbundet sin blogg.

40x-mikroplast

Å bruke plastkorn er sikkert rimelig, men det er absolutt ikke miljøvennlig! Skrubbekorn i fra kremer av diverse art, havner i vasken, går videre i kloakken og følger løpet videre hele veien. En god del av dette avfallet havner til slutt i havet. Dersom skrubbekorna i disse kremene ikke er nedbrytbare så blir de en del av fiskematen – som vi igjen skal spise. Naturvernforbundet jobber med å kartlegge hvordan disse mikroplastkorna sprer seg i naturen og hvordan man kan se konsekvensene av dem.

Selvsagt så har man en app for å finne mirkoplastkorn-produkter: http://get.beatthemicrobead.org/  Denne kan gjøre det lettere å unngå produktene.

Man kan også lage skrubbekremer selv ved å tilsette f.eks kaffegrut eller sukker i en nøytral krem. Kaffe virker dessuten sammentrekkende og svært bra for f.eks cellulitter! Man kan også velge kremer og såper med naturlige skrubbelement.

Jeg produserer også ei dusjskrubbsåpe med kaffe og sukker og ei ren kaffeskrubbsåpe med sitrusduft som også fjerner lukt. (denne er beregnet for grove mannfolk- og budeiearbeidshender) Jeg har nå laget en ny skrubbekrem med tørket, malt rosenrot som skrubbelement. Litt ekstravagant kanskje, siden rosenrot er så dyrebart, men det er også vidunderlig revitaliserende for huden! Jeg har jo enkel smak: kun det beste er godt nok!

Rosenrotåker

Rosenrotåker

Skrevet i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Mikroplast i kosmetikk