Kalving og råmelk – Del1: Kalving

Kjelost, spannost, kalvedans eller råmelkspudding. Kjært barn har mange navn. På Bondens Marked 14.mai i Trondheim solgte jeg råmelkspudding for første gang. Det ble en udelt suksess og mange kom til salgsstanden vår med nostalgi i blikket. Den eldre generasjon av kundene hadde gjerne klare minner om råmelkspuddingen fra oppveksten. Noen igjen hadde minner fra bestemors kjøkken mens andre bare hadde hørt snakk om det. Fra den yngre garde var der få eller ingen som visste noe som helst om verken råmelkspudding, råmelk, kyr eller kalving. Jeg fant derfor ut at det kanskje kunne være lurt å skrive noe om det her i bloggen.

La oss nå begynne med begynnelsen. Det bruker å være lurt:

Ei melkeku kalver for første gang når hun er ca 2 år gammel og senere i livet ca 1 gang pr år. De fleste melkekyr i Norge blir drektig ved inseminiering og her i Selbu er det dyrlegene som står for inseminieringen. Oksesæden får man fra Geno og valg av okse blir gjort for den enkelte ku normalt sett hvert år ved at der blir satt opp en avlsplan med ønske om okse. En oversikt over okser som Geno har i arbeid kan vi få ved å bla i Oksekatalogen, kyrnes eget Playboyblad. Lekre okser som er en fryd for øyet! 😀 Pris pr dose sæd ligger fra kr.87,- til kr.460,-. I tillegg kommer betaling til dyrlege for jobben.Drektighetstiden på kyr varierer litt fra rase til rase, men for NRF (den vanligste rasen for melkekyr i Norge) er drektighetstiden 9 mnd og 6 dager.

Trym blir født

Det er med kyr som med mennesker; hvordan man forbereder seg på fødselen, fødselens varighet og påkjenning varierer både mellom hvert enkelt individ. Men litt trøst fra en venninne er alltid godt når smertene og ubehaget setter inn:

 

662 Emilie trøster ei kalvesjuk 678 Rødkolla. Slik som venninner ofte gjør det: med beskyttende omsorg.

Rødkolla viste tegn allerede rett etter morgenstellet på at noe var i gjerde. Hun sendte meg lange blikk, var småurolig i bevegelsene og hang litt med ørene. Jeg såg etter henne flere ganger i løpet av dagen og under kveldsstellet i 19-tiden begynte hun å legge seg ned og reise seg opp igjen ofte. Dette er tydelige tegn på ubehag. Det ble mange runder i fjøset den kvelden og hun brukte fryktelig lang tid på åpningsfasen, dvs for å få bekkenbunnen til å åpne seg så mye at kalven kunne passere igjennom og komme ut. Først nærmere halv ett om natten begynte det å skje ting:

Her ser man endelig et par med fine, hvite kalveføtter. Jeg konstanterte at det var framføtter, så da visste jeg at kalven låg riktig vei og alt ser ut til å være i orden så langt. Jordmorpusen overvåker det hele med stoisk ro.

Stakkars Rødkolla trykte og trykte og jobba på, men det såg ikke ut til at kalven rikket seg en millimeter lenger fram i åpninga. Etter nærmere et kvarter med rier uten at noe hadde skjedd, var det på tide å hjelpe til litt:

Kjettingen festes rundt føttene og kjettingene er festet i et belte som jeg har bak ryggen slik at jeg kan bruke kroppsvekten til å dra ved å bare lene meg bakover. (av og til er en stor fordel å være i største laget 🙂 )

Ved hver rie hjelper jeg til å dra. Etter 5 min såg det slik ut:

  

Her er nesa og tunga begynt å komme til syne. Alt ser normalt ut, men kalven er veldig stor og har hodet i 90 graders vinkel slik at passeringa igjennom bekkenbunnen blir veldig mye vanskeligere.

Et par grep inn i kua og snudde til hodet og så var det meste gjort:

Et par trekk til og så var det over!

En stor, fin oksekalv! Han fikk umiddelbart navnet Trym og ble målt til 54kg (normalvekt for nyfødte kalver er ca 40kg)

På kjøretøyet skal storfolk kjennes! Trym kjøres til bingen sin. Vi bruker oftest å la kua få sleike tørr kalven sin før vi setter den i binge, men stakkars Rødkolla var så utslitt etter den harde fødselen at hun virket ikke særlig interessert. Dermed ble han kjørt på «hybelen sin» og grundig massert og tørket med tørr, varm halm.

En utslitt Rødkolla fikk hvile, en lett forvirret nyfødt gutt fikk orientert seg og prøvd beina sine og en lykkelig bondekjerring gikk på kjøkkenet for å innta sin jordmorkaffe og vente på at mor ble klar til å melkes.

fortsettelse følger……..

Om sissel

Nyttevekstelskende bondekjerring med sansen for å leve i øyeblikket. Sanker, melker, kjører traktor og lager kosmetikk.
Dette innlegget ble publisert i Gårdsdrift. Bokmerk permalenken.

2 svar til Kalving og råmelk – Del1: Kalving

  1. Stine sier:

    Hælledussan <3 så nett 🙂

Det er stengt for kommentarer.