Fra bondesønners perspektiv

Der er en god grunn for at bondelivsblogger er en mangelvare: døgnets få timer. Her i trøndelag starter våronna rundt 1.mai. Da må man påberegne 18 timers arbeidsdager 7 dager for uka frem til alt er pløyd, horvet, sådd og rullet, gjerder er satt opp, opprydding av vinterens vedhogst er unnagjort, gjødselen er kjørt ut og graset har begynt å gro nok til at dyra kan slippes på beite.

Horving av kornåker med Case CVX

Denne uka har vært spesielt travel siden vi har kjørt istykker fôringsutstyr i fjøset. Dette har ført til at skrivende bondekjerring har hatt noen timer ekstra arbeid i fjøset med fordeling av grovfôr for egen maskin. Opp til 3,5 tonn for dag faktisk. Så der sparte jeg utlegg til treningstudio! Det har forsåvidt gått greit, men tidsbruken og energien jeg har brukt på dette har ført til at man ligger litt bakpå med andre arbeidsoppgaver, og de to bondesønnene på 3 og 4 år har kun sett mamma når hun har vært i fjøset. Så etter fjøstid i går kveld, gjorde jeg plass for litt mammatid! Dette innebærer da ofte utflukter av divers slag og i går kveld var perfekt for en liten eksursjon i naturgeologiens verden!

Vi er så heldige å ha en flott grustak på gården, beliggende like ved Rv705 og bare 2 minutter fra gården. Hele gården,- og grenda Berge, ligger på en sidemoreneryggen som strekker seg på langs nedover Neadalen. (En morene er usortert løsmateriale av stein som ligger igjen etter isbreer.)

Et spennende grustak!

Jeg som alltid har vært veldig fasinert av geologi og sedimentologi, slutter aldri å la meg begeistre over spor etter isbreer og utforming av landskap. Å kunne lese ut fra grustaket vår historie fra over 10 000 år siden er for meg bedre enn det beste Discovery-program. I tillegg til å være en naturgeografisk historiebok, så er også dette grustaket hjemmet for mange, herlige sandsvaler.

Bare se her i et innlegg jeg skrev i fjor om Sandsvalene våre.

Foto: Kari Viken Olsen

Etter endt melking tok jeg da altså mine to sønner med ned til grustaket for både å leke litt i sand og for nytelse av naturen sett fra et vitenskapelig perspektiv. Og her var det mye spennende nå! Et grustak forandrer seg stadig. Det raser litt sand av og til som stadig avdekker nye mønster i sedimentet, det hentes ut litt grus av og til og plutselig dukker nye ting opp som ikke har sett dagens lys på 10 000 år. Nederst i grustaket har vi kommet oss helt ned på fjellet! Og dette var i allefall spennende, syntes jeg!

Nytt fjell dukker opp under sanden for første gang på 10 000 år!

 

 

Vill av begeistring kunne jeg vise de to håpefulle guttene mine helt «nytt» fjell. Nydelig posøst på en slik måte at vi kunne ta ut biter og skille i mellom jernholdig myrjord, kvarts, saltavleiringer, granitt og mange andre spennende saker! Dette var rene julaften for mor!

Jeg fortalte, gestikulerte og demonstrerte mens jeg snakket om spor etter isbreen. Guttene syntes å være interesserte og mor var meget fornøyd med seg selv og med eksursjonen. 4 åringen skulle tusle litt selv etter mors foredrag om isbreens spor og etter noen få sekunder ropte han ivrig: «Mamma! Jeg har funnet spor!» Jeg ilte til for å se hva han hadde funnet. «Jeg har funnet spor etter en Case!» 3-åringen blandet seg også inn: «Nei, det der er ikke en Case. Det der er spor etter en McCormick!»  (lett uforståelig uttale for andre enn nærmeste familie ettersom smokken satt fast i munnen) For uinnvidde kan jeg her gjengi bilde av sporet mine bondesønner fant i naturgeografi-timen med mor:

Hva tror dere? Case eller McCormick?

For ordensskyld så kan jeg nevne for uinnvidde at både Case og McCormick er traktormerker som for det utrente øyet ser tilsynelatende ganske like ut og begge merker befinner seg på Berge Gård.

Og mor…..? Jo hun måtte bare sukke stille og tenke at neste gang… kanskje neste gang. Evt bare innrømme for seg selv at gutter er gutter og bondesønner er noe helt eget.

Om sissel

Nyttevekstelskende bondekjerring med sansen for å leve i øyeblikket. Sanker, melker, kjører traktor og lager kosmetikk.
Dette innlegget ble publisert i Gårdsdrift. Bokmerk permalenken.