Statens tilbud 2014 – å kjøpe seg til fant!

For 8 år tilbake, – i 2006, vurderte jeg å ta over mine foreldres gård. Med 12 melkekyr og melkekvote på 160 000 liter var det ikke store greiene, men jeg tenkte på hvordan man kunne tenke alternativt og likevel kunne overleve på det. Imidlertid så ville skjebnen det annerledes. Etter at jeg måtte steppe inn som avløser på Berge Gård fordi bonden på gården hadde skadet seg, ble jeg likegodt værende. Jeg tok med meg kyr, jord og melkekvote og så ble det stort familiebruk og stor trivsel!

DSC00569

Rast i slåttonna på nydyrkinga.

På Berge ble melkekvoten etter hvert økt til 320 000 liter, antall melkekyr fra 30 til 45 og arealet er nå på tett oppunder 1000 mål med både gras og korn. Gården har en god tradisjon på å holde setervoller i hevd. Det har jeg skrevet litt om i blogginnlegget «Et kuliv på fjellet»  Utmarksbeite for storfe krever her inngjerding. Milevis med gjerder skal vi sette opp hver vår og ta ned igjen hver høst. I tillegg skal vi se etter dyra minst 2 ganger per uke. 1 time hver vei i bil, gå over gjerder og prate med dyra, betyr minst 12 timer hver uke bare for ettersyn av de 2 flokkene vi har der. Så har vi 2-3 andre flokker med ungdyr andre steder som også skal ha ettersyn like ofte. Og dette må gjøres mellom fjøstidene, for rundt fjøset har vi melkekyrne som fremdeles skal melkes 2 ganger for dag. 

Jord nok til gras og korn har vi ikke selv. Vi leier fra mine foreldre, naboer og vi har kjøpt en del jord i tillegg til å dyrke opp nytt. Det er mange teiger og parseller der gjerder skal holdes i hevd. Før delte man på arbeidet med gjerder og man hadde avtaler med nabobruk om hvem som holdt gjerder hvor. Nå er der ikke naboer med dyr, så alle gjerder må vi sette opp å ta ned selv. Det er jo et fantastisk herlig arbeid, som jeg også har skrevet noe om i «Verdens beste yrke» , men det er tidkrevende. Skal du leie noen til å gjøre dette, koster det oss ca kr.200,- pr time. Eventuelt må vi leie noen til å ta fjøset hjemme slik at vi selv kan ta gjerdeoppsetting. For med fjøsstell på 8 timer for dag, så er det begrenset hva man rekker på en dag, og mye av denne gjerdeoppsettinga er langt avgårde på fjellet hvor man også må regne et par timer i bil.

Terrasseoppbygging på gammel kulturmark

Terrasseoppbygging på gammel kulturmark

Vi har investert tid og penger på å bygge oss så store at vi kan drive dette på heltid, dvs 6 årsverk til sammen inkludert leiekjøring og produksjon av naturkosmetikk. Det betyr 12-15 timers arbeidsdager i tillegg til innleid hjelp. Likevel har vi nå 2 år på rad gått med underskudd på gården. Delvis skyldes dette store investeringer. Med store transportkostnader i fht gras, så krever det så store maskiner som mulig for å spare på antall turer og vi har også utvidet driftsbygning, lagerrom osv.

Men den største kostnaden er innleid arbeidshjelp. Siden vi insisterer på å holde setervoller, gammel kulturmark og små parseller i hevd, så må vi leie inn mye arbeidskraft for å få hverdagen til å gå i hop.

sissel_b

Denne karen kan frakte mange rundballer i et jafs. Da sparer man tid, diesel og miljø! Foreløpig banken sin, jeg bare låner den.

Og samme hvor vi forsøker å få det til å gå i hop med tid: dagene blir for korte! Vi har nå kommet til et punkt der vi må ta en avgjørelse: enten trappe ned driften slik at vi klarer oss med mindre innleid arbeidskraft eller å slutte å bruke utmark og pleie kulturlandskap.

Alt vi ønsker er å få lov til å drive matproduksjon på en ordentlig og god måte. Der dyra ikke er flere enn at alle kan få kjærtegn hver dag, hvor vi fanger opp dersom et dyr ikke er syke eller skadet. Der vi kan holde kultur, mark, setervoller og landskap pent og i drift. Der vi har tid til å ta hensyn til jordtyper, gjødsel, høsting og jordpleie for å få et best mulig fòr til dyra. God fòrkvalitet krever tid til å pleie jorda og desto bedre grovfòr, desto mindre kraftfòrbruk.

Hvordan Regjeringen nå kan forsvare tilbudet som de har kommet med til norsk bønder, er mer enn hva jeg forstår. Nå er jeg kanskje over middels engasjert i landbrukspolitikk, men jeg må innrømme at jeg gråt når jeg leste tilbudet fra Staten. Jeg så for meg rydda kulturmark som grodde igjen, små parseller forvandlet til krattskog på 5 år, storfe uten mulighet for å beite i utmark, melkekyr som aldri får ut i frisk luft, viktig matjord gå tapt og redusert matproduksjon i en tid hvor befolkningen øker. 

Men nå har jeg tørket tårene og er klar til å kjempe for et landbruk som kan drives med respekt for det arbeidet våre forfedre har lagt ned i jorda. Klar til å kjempe for at mine barn og barnebarn skal ha mulighet til å oppleve lykken ved å gjøre noe så meningsfylt og livsbejaende som å produsere mat. Klar til å kjempe for at kommende generasjoner skal ha muligheten til å kunne dyrke sin egen mat. La oss håpe Regjeringa kan ta til fornuft!  

Gjensynsglede etter en sommer på fjellet <3

Gjensynsglede etter en sommer på fjellet <3

 

 

 

Om sissel

Nyttevekstelskende bondekjerring med sansen for å leve i øyeblikket. Sanker, melker, kjører traktor og lager kosmetikk.
Dette innlegget ble publisert i Dyr og natur, Gårdsdrift, Nyheter. Bokmerk permalenken.

2 svar til Statens tilbud 2014 – å kjøpe seg til fant!

  1. Tårene falt med deg å alle bønder i samme situasjon

  2. Gårdsjenta sier:

    Et fint inlegg med refleksjoner rundt jordbruket. Drømmen kan ikke bare være at alt skal bli stort, for Norge ser ut som det gjør, uansett regjering… Flott jobb dere gjør! 😀

    Vi er så vidt i gang med å starte opp igjen drifta her, etter mange år uten egen drift, kun bortleie av jorda. Det tar tid, koster penger, men jammen meg syns jeg det er verdt det 🙂

Det er stengt for kommentarer.