Det er typisk norsk å være…………

Landbruksdebatten tilspisser seg enda mer idet NrK Nyheter går ut og mener at Norge burde lære landbruk av New Zealand. Men en annen kar, New Zealanderen Rob Burton, (dr. Polit.), har en litt annen vinkling på forholdene på New Zealand:  Kronikk av Rob Burton.

Media og forståsegpåere snakker om at vi burde se til EU hvordan de effektiviserer (uten å sjekke fakta først tydeligvis, men det er en annen diskusjon) Andre refererer til effektiviteten i melkebruk og svinekjøttproduksjon i Danmark og Sverige. Nå må det på den annen side også nevnes at Sverige snakker om å boikotte dansk svinekjøtt pga dyrevelferd og matsikkerhet, men det er også en annen diskusjon. Det snakkes om at vi burde se til Italia sin kvalitet (som for øvrig er på grensen til å bli utradert ettersom den ene matskandalen etter den andre, svindel, matkriminalitet og regelbrudd trekkes frem i media uten at det har noen virkning), til Nederland sin avslappede holdning til landbruk, franskmenn sin seriøsitet og Sveits sin småskalaproduksjon. Det eneste landet som ville vært fornuftig å sammenligne oss med, hadde vært Østerrike, men det hører vi lite om. Det som det blir sagt lite om er geografi, BNP, klima, miljø og i det store og hele hvorfor vi har det landbruket som vi har her i Norge. Det blir sagt lite om hvorfor vi som jobber med jord hver dag mener at en strukturendring vil ha store følger for vår selvforsyningsgrad.

Landbruksbygda Selbu i vintersol

Min store frustrasjon i denne debatten, rent bortsett fra kunnskapsløsheten, er denne meningsløse sammenligningen. Vi er inne i FN sitt internasjonale familiebruk-år. Og hvorfor er familiebruk viktig? Her er noen punkt fra FN:

 

 

WHY IS FAMILY FARMING IMPORTANT?

  • Family and small-scale farming are inextricably linked to world food security.
  • Family farming preserves traditional food products, while contributing to a balanced diet and safeguarding the world’s agro-biodiversity and the sustainable use of natural resources.
  • Family farming represents an opportunity to boost local economies, especially when combined with specific policies aimed at social protection and well-being of communities.

Norge referer stadig til seg selv som et foregangsland innen miljø, utviklingshjelp, fredsbevaring, teknologi og høy moral. Hvorfor kan vi ikke være et foregangsland når det gjelder landbruk? Her har vi en gylden mulighet til å gå foran med et godt eksempel, vise hvor viktig familiebruket er istedenfor å springe etter alle andre land som ikke er sammenlignbare med Norge.  Hvorfor kan vi ikke tilpasse landbruket etter jorda? Landbrukspolitikk dreier seg om å forvalte ressurser som er stedsbundne. Vi kan ikke flytte all matjorda sørover eller bare på flate marker. 90% av all mat kommer i fra jorda på ett eller annet vis og derfor må mat dyrkes der jorda er. Stordriftsulempene er mange og hvor stort bruk som er fornuftig å drive er avhengig av så mange faktorer at det skal jeg ikke gå inn på i detalj nå.

Mens vi venter på fornuftige avgjørelser, lærer vi barna omsorg for dyra.

Mens vi venter på fornuftige avgjørelser, lærer vi barna omsorg for dyra.

 «Det er typisk norsk å være god», sa Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale 1.januar 1992. Hvor gode er Norge på landbrukspolitikk? Hvor gode er vi på å være et foregangsland på det som betyr noe for fremtidige generasjoner?

 

 

 

Skrevet i Barn og familie, Dyr og natur, Gårdsdrift, Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Det er typisk norsk å være…………

Lykkelandslandbruk

Selbu – et Lykkeland. Kjent for sin Selbu Blå, Selbuvotten og Belle Gunnes.

Landbruksbygda Selbu i vintersol

Landbruksbygda Selbu i vintersol

Selbu er først og fremst ei landbruksbygd og vi omsetter mat for 94 millioner pr.år. I tillegg kommer verdiskapningen som følge av dette i regionen: til sammen ca 200 millioner i året. Oppå dette kommer Tine sin produksjon av Selbu Blå og andre blåmuggoster fra Tine-anlegget her i Selbu.

Jeg har lyst til å presentere noen tall fra Selbu for dere i anledning Statens tilbud til oss bøndene i år. Selbu har 145 aktive bruk og de er fordelt i grove trekk på dette viset:

Melk:

  • 0-16 kyr: 6 produsenter
  • 6-24 kyr: 14 produsenter
  • 25-50 kyr: 20 produsenter
  • over 50 kyr: 4 produsenter

 Sau:

  • 0-125 sau: 27 produsenter
  • 125-250 : 6 produsenter
  • 250-   : 0 produsenter

 Korn:

  •  0-250 dekar: 50 produsenter
  • 250-   :             4 produsenter

Svin: 2 produsenter

Kylling: 1 produsent

SONY DSC

Om 30 år, hvem lager maten vår da?

Hvis man da ser på Statens tilbud i forhold til landbruk i Selbu, vil da blant annet se at alle kornbønder vil gå ned i inntekt. Svinebøndene vil bli så hardt rammet at det betyr opphør av svinekjøttproduksjon i Selbu. Sauebøndene, som har store utfordringer med rovdyr i beiteområdene, vil måtte gi tapt. Av melkebøndene er det bare 4 av 44 som vil ha en framtid. Skal disse 4 drive kommunen sine 41 000 dekar dyrkajord alene i framtida? Hvordan har regjeringa tenkt at deres tilbud til bøndene skal øke norsk matproduksjon med 1 % pr år? 

Jeg viser for øvrig til blogginnlegg tidligere i dag ang stordriftsulemper.

En takk til Selbu kommune v/Kim Olsen Stokke for tallmateriale. 

 

 

Skrevet i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Lykkelandslandbruk

Statens tilbud 2014 – å kjøpe seg til fant!

For 8 år tilbake, – i 2006, vurderte jeg å ta over mine foreldres gård. Med 12 melkekyr og melkekvote på 160 000 liter var det ikke store greiene, men jeg tenkte på hvordan man kunne tenke alternativt og likevel kunne overleve på det. Imidlertid så ville skjebnen det annerledes. Etter at jeg måtte steppe inn som avløser på Berge Gård fordi bonden på gården hadde skadet seg, ble jeg likegodt værende. Jeg tok med meg kyr, jord og melkekvote og så ble det stort familiebruk og stor trivsel!

DSC00569

Rast i slåttonna på nydyrkinga.

På Berge ble melkekvoten etter hvert økt til 320 000 liter, antall melkekyr fra 30 til 45 og arealet er nå på tett oppunder 1000 mål med både gras og korn. Gården har en god tradisjon på å holde setervoller i hevd. Det har jeg skrevet litt om i blogginnlegget «Et kuliv på fjellet»  Utmarksbeite for storfe krever her inngjerding. Milevis med gjerder skal vi sette opp hver vår og ta ned igjen hver høst. I tillegg skal vi se etter dyra minst 2 ganger per uke. 1 time hver vei i bil, gå over gjerder og prate med dyra, betyr minst 12 timer hver uke bare for ettersyn av de 2 flokkene vi har der. Så har vi 2-3 andre flokker med ungdyr andre steder som også skal ha ettersyn like ofte. Og dette må gjøres mellom fjøstidene, for rundt fjøset har vi melkekyrne som fremdeles skal melkes 2 ganger for dag. 

Jord nok til gras og korn har vi ikke selv. Vi leier fra mine foreldre, naboer og vi har kjøpt en del jord i tillegg til å dyrke opp nytt. Det er mange teiger og parseller der gjerder skal holdes i hevd. Før delte man på arbeidet med gjerder og man hadde avtaler med nabobruk om hvem som holdt gjerder hvor. Nå er der ikke naboer med dyr, så alle gjerder må vi sette opp å ta ned selv. Det er jo et fantastisk herlig arbeid, som jeg også har skrevet noe om i «Verdens beste yrke» , men det er tidkrevende. Skal du leie noen til å gjøre dette, koster det oss ca kr.200,- pr time. Eventuelt må vi leie noen til å ta fjøset hjemme slik at vi selv kan ta gjerdeoppsetting. For med fjøsstell på 8 timer for dag, så er det begrenset hva man rekker på en dag, og mye av denne gjerdeoppsettinga er langt avgårde på fjellet hvor man også må regne et par timer i bil.

Terrasseoppbygging på gammel kulturmark

Terrasseoppbygging på gammel kulturmark

Vi har investert tid og penger på å bygge oss så store at vi kan drive dette på heltid, dvs 6 årsverk til sammen inkludert leiekjøring og produksjon av naturkosmetikk. Det betyr 12-15 timers arbeidsdager i tillegg til innleid hjelp. Likevel har vi nå 2 år på rad gått med underskudd på gården. Delvis skyldes dette store investeringer. Med store transportkostnader i fht gras, så krever det så store maskiner som mulig for å spare på antall turer og vi har også utvidet driftsbygning, lagerrom osv.

Men den største kostnaden er innleid arbeidshjelp. Siden vi insisterer på å holde setervoller, gammel kulturmark og små parseller i hevd, så må vi leie inn mye arbeidskraft for å få hverdagen til å gå i hop.

sissel_b

Denne karen kan frakte mange rundballer i et jafs. Da sparer man tid, diesel og miljø! Foreløpig banken sin, jeg bare låner den.

Og samme hvor vi forsøker å få det til å gå i hop med tid: dagene blir for korte! Vi har nå kommet til et punkt der vi må ta en avgjørelse: enten trappe ned driften slik at vi klarer oss med mindre innleid arbeidskraft eller å slutte å bruke utmark og pleie kulturlandskap.

Alt vi ønsker er å få lov til å drive matproduksjon på en ordentlig og god måte. Der dyra ikke er flere enn at alle kan få kjærtegn hver dag, hvor vi fanger opp dersom et dyr ikke er syke eller skadet. Der vi kan holde kultur, mark, setervoller og landskap pent og i drift. Der vi har tid til å ta hensyn til jordtyper, gjødsel, høsting og jordpleie for å få et best mulig fòr til dyra. God fòrkvalitet krever tid til å pleie jorda og desto bedre grovfòr, desto mindre kraftfòrbruk.

Hvordan Regjeringen nå kan forsvare tilbudet som de har kommet med til norsk bønder, er mer enn hva jeg forstår. Nå er jeg kanskje over middels engasjert i landbrukspolitikk, men jeg må innrømme at jeg gråt når jeg leste tilbudet fra Staten. Jeg så for meg rydda kulturmark som grodde igjen, små parseller forvandlet til krattskog på 5 år, storfe uten mulighet for å beite i utmark, melkekyr som aldri får ut i frisk luft, viktig matjord gå tapt og redusert matproduksjon i en tid hvor befolkningen øker. 

Men nå har jeg tørket tårene og er klar til å kjempe for et landbruk som kan drives med respekt for det arbeidet våre forfedre har lagt ned i jorda. Klar til å kjempe for at mine barn og barnebarn skal ha mulighet til å oppleve lykken ved å gjøre noe så meningsfylt og livsbejaende som å produsere mat. Klar til å kjempe for at kommende generasjoner skal ha muligheten til å kunne dyrke sin egen mat. La oss håpe Regjeringa kan ta til fornuft!  

Gjensynsglede etter en sommer på fjellet <3

Gjensynsglede etter en sommer på fjellet <3

 

 

 

Skrevet i Dyr og natur, Gårdsdrift, Nyheter | 2 kommentarer

Boligbygging på matjord i Trondheim – et globalt problem

90% av all matproduksjon kommer fra jord.

Tresking av bygg i Selbu

Tresking av bygg i Selbu

Pr i dag har Norge kun 40% selvforsyningsgrad av mat. Befolkninga øker og selvforsyningsgraden blir stadig mindre. Det er derfor sagt at matproduksjonen i Norge må øke med 20% frem mot 2020. I Sør-Trøndelag har vi vært optimistiske og mener vi skal klare å øke matproduksjonen med 30% frem til 2020. 

 

Imidlertid så er det nå bestemt at det i forbindelse med bygging av ny E6 Trondheim-Melhus skal ofres 4-5000 dekar dyrka jord. I tillegg skal kampflybasen på Ørlandet utvides og man skal ofre 1000 dekar med kanskje et av landets beste matjord. Det blir derfor en stor utfordring for oss resterende bønder i utkantene å kunne leve opp til de 30%-ene. For ikke skal vi bare øke med 30 %, men vi skal også erstatt de 5-6000 dekar som blir nedbygd og lagt under asfalt! Det er ikke verken gratis eller arbeidsfritt å få til på landområder der de fleste flater er utnyttet og man står kun igjen med fjellknauser og myrområder. 

I tillegg så kommer da vår nye Landbruksminister denne uka med et brev til Miljødepartementet der «Landbruks- og matdepartementet (LMD) anbefaler at innsigelsene fra fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) begrunnet i vern av dyrket mark ikke tas til følge» når det gjelder omdisponering av 1000 mål god matjord til boligformål i Trondheim. Brevet kan dere lese HER

Saken kan dere lese om blant annet i Nationen og Adresseavisen

Dette betyr at de resterende kommunene i Sør-Trøndelag nå kan få i oppgave å erstatte 7000 mål , dvs nesten 300 mål pr kommune i snitt,  i tillegg til økt matproduksjon på 30%. Da har jeg sett bort ifra at den jorda som blir nedbygd er av den beste kornjorda vi har i fylket og at i realiteten så må antall mål opp betraktelig på nydyrkinger som kan være aktuelle på fjellknauser og i myr rundt omkring i distriktet for å ha samme avkastning per mål. 

Dette er en utfordring vi må løse lokalt, men mange tenker ikke over at dette har globale effekter. Dette gjelder ikke bare oss trøndere, det gjelder ikke bare oss nordmenn og først og fremst: dette gjelder ikke bare oss bønder. Dersom vår selvforsyningsgrad går ned, så må vi se oss rundt etter mer importmat. Det mest korttenkte argumentet jeg møter når det gjelder importmat er at vi bør importere fra fattige land i Afrika for å være solidariske og kjøpe maten de produserer. Hallo? Har ikke min generasjon lært noe ved matbordet på 60-70 og 80tallet? Hvor ofte har vi ikke hørt at vi må spise maten vår fordi vi må tenke på de sultne barna i Afrika! I Afrika , – og andre fattige verdensdeler, trenger de maten sin selv. Millioner av mennesker går sultne til sengs hver natt og så skal myndigheter og industri tjene penger på at vi kjøper opp maten de dyrker og presse prisen så høyt at de ikke vil selge den lokalt? Dersom vi skal importere noe, så skal vi vite at pengene går direkte tilbake til produsenten. Og de som har muligheter til å dyrke, selge og eksportere er heller ikke blant de fattigste og de som virkelig har bruk for hjelp, men det er dog bedre enn å la industriherren få spise opp hele lasset selv. 

Hveteavlingene har på verdensbasis vært dårlige i noen år nå. Du kan lese litt om det på SLF sine sider . I USA er det visst bare genmodifisert mais som de har overskudd av i år. Tyskland mistet mye av sin matjord under flommen i mai/juni i år og nå har risavlingene på Fillippinene gått tapt under tyfonen. Jeg kunne ha fortsatt med tørken i Australia, svake avlinger i Mellom-Amerika og situasjonen i Sør-Amerika. Hvor skal vi ta maten ifra? Skal vi ut på det internasjonale markedet og presse prisene opp slik at de fattige landene ikke har mulighet til å skaffe seg mat til en levelig pris? 

 

Bilde fra voanews.com

Bilde fra voanews.com

Nasjonalt vil befolkningen øke med 30% frem til 2030. Globalt vil vi få en befolkningsvekst på nesten 50% frem til 2050. Hvis alle skal kunne ha mat i 2050 så må vi begynne å gjøre noe med matproduksjonen nå! 

 

Mat- og Landbruksdepartementet og flere med dem, må begynne å forstå at vi kommer til å trenge den matjorda vi har og vel så det. Vi kan ikke gå rundt og tro at vi er så bra stilt, for skulle det bli en matvarekrise så kan vi kjøpe mat i mye større grad enn de fleste andre land fordi vi har penger til det. Men på bekostning av hva? Hvem vil gå sultne til sengs til neste år fordi Norge overbyr dem på markedet? Og hva om maten ikke finnes å få kjøpt? Hvor skal de da snu seg når matjorda ligger under asfalt? Det tar 2000 år å bygge opp 10 cm dyp matjord. Det er på tide at matjorda prissettes på en helt ny måte. Se denne videoen som Bondelaget la ut på sin Facebookside i dag: http://vimeo.com/53618201 

Vi må snakke om jord!

Skrevet i Dyr og natur, Gårdsdrift, Nyheter | Merket med , , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Boligbygging på matjord i Trondheim – et globalt problem

Bondens marked – Økologisk mat i fokus!

Lørdag 19.oktober var det nok en gang Bondens marked i Trondheim! Denne spesielle lørdagen var det både økologisk mat i fokus og i tillegg så feiret vi at det er 10 år siden Bondens marked ble stiftet. 

Gratislotteri av Bondens marked-produkt og quiz hvor den heldige vinner kunne innkassere en stor kurv med økologiske varer fra Bondens marked Trøndelag!

Gratislotteri av Bondens marked-produkt og quiz hvor den heldige vinner kunne innkassere en stor kurv med økologiske varer fra Bondens marked Trøndelag!

Dagen var vakker med 4 årstider på en og samme dag, -som seg hør og bør i en Trøndelagshøst, og markedet var stappfullt til tider. Både kunder og produsenter så ut til å storkose seg! 

 

 

 

 

Jeg var heldig som fikk lov til å dele ut masse gratisgevinster, snakke med kunder, informere om Bondens marked og rett og slett ha en fantastisk dag på Torvet i Trondheim! Her er noen bildeglimt fra dagen!

 

Dette er folk som KAN honning! Dessuten er drømmekulene deres en drøm!

Dette er folk som KAN honning! Dessuten er drømmekulene deres en drøm!

 

Dampende bratwurst fra Gammelgården Lysklæt

Dampende bratwurst fra Gammelgården Lysklæt

 

Økologisk og badsturøkt på gamlemåten. Brattlia sine godbiter må oppleves!

Økologisk og badsturøkt på gamlemåten. Brattlia sine godbiter må oppleves!

 

 

 

 

Tusenkunstner, arbeidsom bonde og en frembragende produsent av blant annet pultost og rømme. Anbefales!

Tusenkunstner, arbeidsom bonde og en frembragende produsent av blant annet pultost og rømme. Anbefales!

 

Flergangs prisvinnere for sine kjøttprodukt!

Flergangs prisvinnere for sine kjøttprodukt! Dalpro fra Hitra.

 

Hos Corona får du både kaldpresset eplejuice og varme smil til samme pris! :D Jeg blir alltid så glad av Corona.

Hos Corona får du både kaldpresset eplejuice og varme smil til samme pris! 😀 Jeg blir alltid så glad av Corona.

 

Vinner av "Årets meieriprodukt i 2012". Bodil sin Grotteost fra Hitra gårdsmat. Fantastisk ost på smak og konsistens. I tillegg er den en ren nytelse estetisk!

Vinner av «Årets meieriprodukt i 2012». Bodil sin Grotteost fra Hitra gårdsmat. Fantastisk ost på smak og konsistens. I tillegg er den en ren nytelse estetisk!

 

Sæther gård delte ut gratis smaksprøver på sine fantastiske wok'ede grønnsaker.

Sæther gård delte ut gratis smaksprøver på sine fantastiske wok’ede grønnsaker.

 

Disse økologiske gulrøttene fra Kvittem er fantastiske på smak!

Disse økologiske gulrøttene fra Kvittem er fantastiske på smak!

 

Hos Eidum gårdsbakeri fra Stjørdal kan du få kjøpt herlige, rustikke brød og nydelige kaffepinner blant annet.

Hos Eidum gårdsbakeri fra Stjørdal kan du få kjøpt herlige, rustikke brød og nydelige kaffepinner blant annet.

 

God stemning i Munkegata

God stemning i Munkegata

Ikke gå glipp av neste Bondens marked! Når og hvor? Det finner du her: www.bondensmarked.no

God markedsdag med god samvittighet! 

 

 

 

 

 

Skrevet i Nyheter | Kommentarer er skrudd av for Bondens marked – Økologisk mat i fokus!